Ikke snakk shit om supersalg på senter-jenter 

Jeg vet hate er et sterk ord. Men jeg velger fortsatt å bruke det. Jeg HATER folk som dømmer andre for å prøve. Og det jeg mener med det er, feks hvis en person er aktiv på tiktok eller ig, eller som meg, lager en blogg. Bare generelt liker å dele, uten å nødvendigvis ha et ønske om å få noe særlig oppmerksomhet rundt det. Blir det alltid et samtale emne rundt et bord, spesielt et jente bord. Og jeg må nesten le, for det er som om en usikkerhet bare florerer rundt bordet.

Folk tror alltid at de vet hvem folk er. Jeg har personlig ikke opplevd dette selv, lol. En åpenbaring, dette skjer jo ikke når man er der. Det skjer alltid når man ikke er der. Når usikkerheten i rommet må fylles. Jeg refererer til baksnakking for de som ikke skjønte det. Det skal snakkes om hvor svake de "svake" er. Men hvem er egentlig de svake da? De som prøver, eller de som holder seg rundt bordet. Der det er «tryggest». Halo, har vi så lite å snakke om liksom? At det skal gå på bekosting av andre? Kjedelig liv ass.

Den svake er jo ikke nødvendigvis svak, den svake er misforstått. Ting er ikke alltid som de ser ut som. Men det ligger kanskje en trygghet i å kunne tro at man sitter på fasiten. Jeg vil ikke sitte rundt et bord å føle meg trygg. Jeg vil ut å prøve- kanskje feile til og med. For jeg vil heller være en bitch med integritet og med hjerte for de svake. Instagram og tiktok er jo bare apper tross alt. Denne bloggen er bare et sted der jeg skriver på hobby basis fordi jeg har lyst. Vi er bare mennesker, som også gjør feil hvis vi tørr å prøve. Så hva er det å snakke om egentlig? Kan vi seriøst finne bedre, mer meningsfulle samtale emner. Vi bidrar jo bare til et samfunn som fylles med fordommer. Der bare de aller tøffeste tørr å prøve. Men det er jo sånn, den som ikke tørr å prøve vil jo ikke tro på seg selv engang.

Men hva er fordommer og hvorfor skaper det en trygghet i oss? Kanskje det bare er et enkelt svar, på det vi ikke vet. For jeg tror vi vet, at vi lager opp våre egne sannheter. For vi vet jo ikke alt om alle. Men den som prøver, den som tørr, blir et offer for de som ikke tørr å sitte i stillheten. Rundt bordet der fordommer gir oss en illusjon av kontroll i en verden vi egentlig vet så lite om.